Navigere opp
Logg på
Hjelp (nytt vindu)
Hopp til hovedinnhold

Kommunevåpen

Stjørdal kommune vedtok i kommunestyret den 29. september 1983 sitt nye kommunevåpen. Kommunevåpenet er i rødt og gull, og det er en Lindorm som er hovedmotivet. Billedmotivet er hentet fra det gamle Stiordola Fylkessegl fra 1344.

Heraldikken (læren om våpenskjold) bruker faste, korte formuleringer for å beskrive et våpen. For Stjørdal lyder beskrivelsen slik:

 logo1.png
Stjørdal kommunes våpen blir:
I rødt en gull liggende
lindorm.
 
Stjørdal kommunes flagg blir: I rødt en gul liggende lindorm.

Stjørdal kommunes segl blir som hittil: Sankta Margareta av
Antiochia stående på en lindorm.


Historien bak kommunevåpenet
Det våpen som nå er vedtatt henter sitt billedmotiv fra det gamle
Stiordola Fylkessegl som finnes på det historisk kjente " Hyldningsbrevet" utstedt på Båhus slott 17. juli 1344. Dokumentet er skrevet på skinn, og seglene henger i skinnstrimler som er stukket gjennom brevet. Dette hyldningsbrevet er et betydelig dokument i norsk historie. Det ble vedtatt som den endelige sluttløsning på den maktpolitiske strid innen den felles-kongelige union som bestod mellom Norge og Sverige på den tid. Kong Magnus Eriksson var så utpreget svenskvennlig i sin politikk at det utløste sterke reaksjoner hos de norske stormenn. Det endte med at Magnus måtte gå med på å innsette sin sønn Håkon som egen norsk konge. For å stadfeste at Norge hadde fått en egen konge, ble det holdt et storstilt hyldningsmøte i det praktfulle Båhus Slott. Det bemerkelsesverdige ved dette møtet er at for første gang får "bønder og almue" delta i en statsakt av denne type. Bare noen få "landsluter" var utvalgt til å representere landsbygda og av dem er Stiordola Fylke nevnt i første rekke.



Dette viser at det gamle fylket var en betydningsfull del av landsbygd-Norge på den tid. I den eldste tid hadde det gamle
Stiordola Fylke en langt større utstrekning enn Stjørdal i dag. Området strakte seg fra Åsenfjorden i øst over Sulsjøene til Riksgrensen, og fulgte denne sørover til traktene nordøst for Aursundsjøen, og omfattet videre Neadalføret med dagens kommuner Tydal og Selbu, og muligens også Klæbu. Hoveddelen av det gamle fylket var nåværende Stjørdal kommune med Værnes som det religiøse og maktpolitiske sentrum. Stjørdal har hverken før eller siden grepet så direkte inn i norsk riksstyring som på Båhus i 1344.
 
Seglets motiv forestiller helgenen Sankta Margareta av Antiochia i Syria. Hun var en høybåren kvinne som led martyrdøden omkring år 300. Stiordolafylkets hovedkirke, Værnes kirke, var antagelig viet til denne helgenen. Dermed ble også Sankta Margareta hele fylkets skytshelgen. Omskriften på seglet sier dette klart: SIGILLUM COMMUNITATIS DE STIORDOLA: Stjørdals-samfunnets segl. Det var således helt naturlig at denne helgenen ble valgt som motiv for fylkets segl. En kopi av hennes helgenstatue står nå i Værnes kirke. Stjørdalsseglets bruk i nyere tid grunner seg på et vedtak i Stjørdal formannskap 11. februar 1898, der det ble besluttet at kommunen skulle oppta offisielt bruk av det gamle middelalderseglet. Bak seglet ligger det således en lang historisk og administrativ tradisjon.
 
Hvorfor ble ikke det ærerike segl valgt som kommunevåpen? For å få et kommunevåpen og kommuneflagg godkjent i statsråd, må det fylle visse heraldiske krav. Det samme gjelder ikke for segl. Et våpen skal generelt bare inneholde ett billedmotiv (seglet har tre). Videre gjelder visse fargeelementer, og skjoldflaten må dekkes etter visse normer osv. Dessverre fyller ikke seglet disse krav. Men kommunen kan fortsatt bruke det gamle seglet i sin offisielle seglbruk. Det er da en klar fordel at det er en motivmessig forbindelse mellom segl og våpen.

I sitt arbeid med denne saken søkte kommunen assistanse fra Riksarkivet, og ble der henvist til førstearkivar Hallvard Trætteberg, som er en ledende kapasitet på dette området. Resultatet av dette samarbeidet ble da det våpen som nå er stadfestet. Dragen (4 bein) og Lindormen (med to bein) er et gammelt våpen- og fanemotiv som går tusener av år tilbake. Det har alltid stått som symbol for myndighet og makt og opphøyet verdighet hos de store kulturnasjoner.
 
Til Vest-Europa kom lindormmotivet med kulturstrømninger fra Østen allerede tidlig i vår tidsregning. Både i Frankrike og England og en del andre land tok etter hvert en del av de nye kristne fyrster opp dette merket i sine faner og våpen. Også her i Norge hører vi om lindormen fra gammel tid. Den første vi kjenner, som førte lindormen i sitt banner, var Olav den Hellige. Snorre forteller om dette i avsnittet om slaget ved Nesjar i 1016 "...mennene hans hadde hvite skjold med det hellige kors innlagt i gull.. selv hadde han et hvitt merke. Det var en orm." Det var nemlig slik at korset var hele kristenhetens symbol, men ved siden av det hadde fyrster og konger sine personlige fanemerker.
 
Opp gjennom århundrene har lindorm eller drage vært brukt som symbol eller våpen både av adelsslekter, religiøse organisasjoner og delstater og nasjonalstater. Men Stjørdal er alene om å ha en liggende lindorm som våpen. Bare de kommuner som har et kongelig godkjent motiv, har lov til å føre et offisielt kommuneflagg. I flagget blir vanligvis gull erstattet med gul farge. Stjørdal kommune har enerett på dette kommunevåpen og -flagget. Det er derfor forbudt å bruke motivet uten etter søknad og godkjennelse fra de kommunale myndigheter.
Oppdatert: 02.03.2018 12:08

 
 
Stjørdal Kommune
Postboks 133, Kjøpmannsgt. 9, 7501 Stjørdal | Telefon: 74833500 | eDialog | E-post: postmottak@stjordal.kommune.no | Org.nr: 939958851 | Følg oss på Facebook Facebook
Åpningstider: Man-fre 08:00-15:00 | Nettstedskart
Stjørdal Kommune
Postboks 133, Kjøpmannsgt. 9, 7501 Stjørdal. Telefon: 74833500. E-post: postmottak@stjordal.kommune.no Org.nr: 939958851. Følg oss på Facebook Facebook