Navigere opp
Logg på
Hjelp (nytt vindu)
Stjørdal kommune - Enheter - Etat teknisk drift - Stjørdal Brann- og redningstjeneste - Nyheter - Brannsikringstiltak i borettslag og sameier
Hopp til hovedinnhold

Brannsikringstiltak i borettslag og sameier

 De fleste branner utvikler seg svært raskt. Beboerne må varsles om at det brenner så tidlig som mulig. Det er viktig å påse at alle boenheter har fungerende røykvarsler og manuelt slokkeutstyr.





Røyvarsler

Det er krav om at hver boenhet skal ha montert minst én røykvarsler.  Denne skal monteres slik at den høres tydelig på alle soverommene når dører er lukket. Det må ikke være mer enn én dør mellom røykvarsler og soverom/oppholdsrom for å være sikker på at varslersignalet høres tydelig.



Brannalarmanlegg

Beboere i bygninger med flere boenheter bør bli varslet dersom det begynner å brenne i for eksempel korridorer, trapperom og kjellerområrder eller hos naboen.  I bygninger med større loft og kjeller kan det være fornuftig å innstallere brannalarmanlegg med røykdetektor. Felles brannalarmanlegg må være pålitelige også med tanke på å unngå unødige alarmer.



Krav om slokkeutstyr i boenhetene

Det er krav om at hver boenhet skal ha manuelt slokkeutstyr som kan benyttes i alle rom i boligen. Dette kan enten være en husbrannslange eller et håndslokkeapparat. Håndslokkeapparatet må minst tilfredsstille effektivitetsklasse A21. Hvis man husbrannslange, må man passe på at den er lang nok til å nå inn i alle rom i boligen.

Slokkeutstyr i fellesarealer

Det må vurderes om det er behov for å plassere ut slokkeutstyr i fellesarealer. Fordi det ofte er lagret mye brennbart materiale i bodområdene i kjelleren og på loftet, vil det være riktig å plassere ut slokkeutstyr i slike områder.  Også i vaskerom, tørkerom, fyrrom og i andre tekniske rom bør det utplasseres slokkeutstyr.

Kontroll av slokkeutstyr

Innenfor boenheten er det beboerens ansvar å sørge for vedlikehold og tilsyn med slokkeutstyret. Styret må minne beboerne på deres ansvar for å at utstyret er til stede og at det er i orden.
 
Styret  bør med noen års mellomrom sørge for at kvalifisert fagpersonell kontrollerer håndslokkerne i boenhetene.  Dermed sikrer man at slokkeutstyret er i tilfredsstillende stand.  En slik kontroll kan gjerne omfatte røykvarslerne i boenhetene. Denne type kontroller anbefales gjennomført minst hvert 5. år.  Brannvesenet er behjelpelig med informasjon i denne sammenheng.



Brannskiller

Brannskiller skal sørge for at et eventuelt branntiløp ikke sprer seg videre i bygningen i løpet av en fastsatt tid, som vanligvis 30 eller 60 minutter.  De vanligste årsakene til at brann og røyk sprer seg er at:
  • gjennomføringer av kabler og rør ikke er tettet
  • dører ikke er skikkelig lukket eller tettet
  • det ikke er brukt godkjente materialer i vegger og dører
  • spredning via ventilasjonskanaler i anlegg som ikke er i drft
Styret har ansvaret for å kontollere om disse brannskillene må utbedres. Beboerne har ansvar for å melde fra til styret dersom de oppdager feil eller mangler ved brannsikringen.



Rømningsveier

Rømningsveier skal være egen branncelle, og skal dekke behovet for forsvarlig rømning fra bygingen. 
 
Fri for hindringer
Rømningsveiene skal være ryddige og fri for hindringer.  Det betyr at det ikke er tillatt å plassere gjenstander, søppel eller lignende i rømningsveiene.  Ellers vil det være vanskelig å komme seg ut. Brennbare materialer og gjenstander i rømningsveiene kan føre til at brannen og røyken vil kunne utvikles i rømningsveiene og spre seg raskt i bygningen.
 
Dørene skal slå ut
Dører i rømningsveien skal som hovedregel slå ut i rømningsretningen.  Dører fra de enkelte boenheter kan imidlertid slå mot rømningsretningen.  Alle rømningsveier skal kunne åpnes fra innsiden uten nøkkel.  Rømningsveiene bør også være godt opplyst og tydelig merket.
 
To rømningsveier per boenhet
Hver boenhet skal ha tilgang til to uavhengige rømningsveier.  Heis regnes ikke som rømningsvei.  Det gjør derimot rømning ut av vinduet ved hjelp av brannvesenets stigebiler eller skyvestiger, alternativt ved å hoppe ut av vindu dersom det er mindre enn 5 m til planert terreng. 
Det er viktig å kartlegge brannvesenets tilgjengelighet til fasadene i boligområdet.  De vanligste hindere er parkerte biler, trange passasjer og brøytekanter/snøhauger. Få brannvesen har beredskap med stigebil. Skyvestiger når normalt kun opp til 3. etasje. Dersom det er bare én trapp i bygningen, må styret avklare rømningsforholdene og eventuelt ta kontakt med lokale brannvernmydighetene hvis det er tvil om rømningssikkerheten. Enkelte bygninger opp til og med 8 etasjer er godkjent med kun én trapp. Disse har tilleggssikring mot røykinntrenning, som i så fall framgå av bygningens brannverndokumentasjon.
Om det ikke er mulig å rømme leilighetene gjennom vinduene via brannvesenets stigebiler eller skyvestiger, kan boligvirksomheten sørge for at det monteres andre installasjoner (stige eller lignende) som vil lette rømningen av bygningen.  Slike stiger kan vanligvis ikke benyttes til mer enn 2. etasje (utfellbare stiger) eller til 3. etasje for fast montert stiger med ryggbøyler.  Denne type utstyr er ikke påbudt, såfremt ikke brannvesenet har kommet med pålegg om dette. Fra 4. etasje og oppover må det være fast trapp, dersom ikke bygningen gjennom den opprinnelige byggesaksbehandlingen er godkjent med ett trapperom.
 
Se også artikkelen om styrets ansvar og plikter.
 
(Denne artikkelen er hentet fra DSB sine hjemmesider.)
 
 

 

Oppdatert: 24.08.2012 14:16
 
 
Stjørdal Kommune
Postboks 133, Kjøpmannsgt. 9, 7501 Stjørdal | Telefon: 74833500 | eDialog | E-post: postmottak@stjordal.kommune.no | Org.nr: 939958851 | Følg oss på Facebook Facebook
Åpningstider: Man-fre 08:00-15:00 | Nettstedskart
Stjørdal Kommune
Postboks 133, Kjøpmannsgt. 9, 7501 Stjørdal. Telefon: 74833500. E-post: postmottak@stjordal.kommune.no Org.nr: 939958851. Følg oss på Facebook Facebook