Navigere opp
Logg på
Hjelp (nytt vindu)
Hopp til hovedinnhold

Floghavre

 

Floghavre er et ugras som er vurdert som så skadelig for norsk korndyrking at det er underlagt egen forskrift. Floghavre gjør skade ved å konkurrere med kulturplantene om næring, lys og vann, som fører til redusert avling og økt bruk av plantevernmidler.




Floghavre (Avena fatua L.) er en viltvoksende havreart som ligner vanlig dyrka havre, og slektskapet er så nært at de kan krysses med hverandre. Floghavre har oftest lengre og mykere strå enn vanlig havre. Risla er større, med hengende sidegreiner. Floghavre formerer seg bare med frø. Floghavre har alltid snerp og et såkalt skålforma frøfeste, omgitt av korte eller lange hår. Ringen rundt skåla har et løsnelag, slik at frøa drysser når de modnes. Frøa spirer best om våren og ligger hovedsakelig i dvale om høsten, ca. 90 prosent er spiretrege ved modning. 

Floghavre opptrer som ugras med stor spredningsevne. Det er vanskelig å bli kvitt floghavren når den først er introdusert fordi frøa kan ligge mange år i jorda uten å spire. Norske forsøk har vist at frø kan overleve opptil ni år i jorda, og under visse forhold trolig enda lenger. En plante produserer fra 20 til mer enn 150 frø. Dette betyr at noen få planter kan føre til mye arbeid i årevis om de får stå i fred og kaste frø. Floghavre spres med såvare, gjødsel, jord, kompost, fôr, halm, helt korn og erter, via dyr og ved flytting av maskiner og utstyr.


Regelverk​
Etter forskrift om floghavre § 3 skal driftsansvarlige for landbrukseiendom straks melde fra til kommunen ved kjennskap til eller mistanke om at det finnes floghavre på eiendommen. Meldingen skal følges av en planteprøve og registreringsskjema ved funn av floghavre, som kommunen videresender til Kimen Såvarelaboratoriet for diagnostisering. 

Forskrift om floghavre § 7 stiller krav til at driftsansvarlige for landbrukseiendom skal bekjempe floghavren på hele eiendommen. Luket floghavre skal destrueres slik at floghavren ikke kan spres. Den som er ansvarlig for areal som grenser mot dyrkamark på naboeiendom, veier og åpne vannveier, skal holde et 20 meter bredt belte inntil denne grensen, helt fritt for frøbærende floghavreplanter. Tilsvarende plikt gjelder for arealer som er utsatt for flom. 



Tiltak mot floghavre      

Forebyggende tiltak
  • Bruk floghavrefritt såkorn. Kjøp sertifisert såkorn hvis du ikke er sikker på at egen avling er floghavrefri.
  • Kontroller åkeren systematisk minst annenhver uke mellom skyting og tresking. Frø kan spire fra ulik dybde, slik at plantene utvikles til ulik tid.
  • Skurtreskere, halmpresser og andre landbruksmaskiner og utstyr som flyttes mellom landbrukseiendommer, må du rengjøre grundig før du tar dem i bruk på nytt, jf. § 9.
  • Når korn, erter, ubehandlet halm eller andre produkter som kan inneholde floghavre, transporteres med bil eller i traktortilhenger, skal dette skje på en slik måte at spill ikke skal forekomme, jf. § 10. Tett bunn og tildekket lass er gode tiltak for å oppnå dette.
  • Innkjøpt halm bør lutes skikkelig. Dette gjelder også egen halm hvis landbrukseiendommen har floghavre.
Bekjemping
  • Start bekjemping tidlig! Floghavre må lukes før dryssing. Dra opp hele planta, og legg direkte i en tett sekk e.l. Det er viktig å merke området der floghavren er funnet.
  • Luket floghavre skal destrueres slik at floghavre ikke spres, jf. § 7. Dette kan gjøres ved brenning.
  • Hvis floghavren står på et lite avgrenset område, kan det være lurt å brakke dette området. Jorda bør stelles som åkeren ellers, men uten å sås til. Floghavre som spirer på dette stedet er lett å se og kan lukes bort.
  • Et vekstskifte med 4-årig eng vil redusere mengden spiredyktig floghavre på arealet.
  • Hvis det er så mye floghavre at det er vanskelig å luke, bør åkeren sprøytes. Det finnes i dag effektive midler som kan brukes i bygg og hvete og andre som kan brukes i 2-frøblada kulturer. Selv om du sprøyter, må du kontrollere åkeren grundig. Overlevende planter må du luke.
  • Kjemisk bekjempelse er umulig i havre. Havre bør derfor ikke dyrkes på arealer med mye floghavre.
  • Den sikreste måten å utrydde floghavre på, er å så til med langvarig eng. I vekster som høstes tidlig, f.eks. fôrraps og raigras, reduseres også floghavremengden, særlig hvis slike vekster dyrkes flere år på rad.


Frierklæring
Når driftsansvarlig for landbrukseiendom mener å ha utryddet floghavren på hele eiendommen kan skjema for offentlig kontroll sendes til kommunen. Kommunen vil da foreta en offentlig kontroll i det påfølgende året. Dersom det ved offentlig kontroll i vekstsesongen, i to år på rad, ikke blir funnet floghavre, skal landbrukseiendommen fjernes fra det offentlige floghavreregisteret.   



For mer informasjon, se Mattilsynets hjemmesider. 
​​
​​​​
Oppdatert: 09.05.2016 10:53
Nei
 
Stjørdal Kommune
Postboks 133, Kjøpmannsgt. 9, 7501 Stjørdal | Telefon: 74833500 | eDialog | E-post: postmottak@stjordal.kommune.no | Org.nr: 939958851 | Følg oss på Facebook Facebook
Åpningstider: Man-fre 08:00-15:00 | Nettstedskart
Stjørdal Kommune
Postboks 133, Kjøpmannsgt. 9, 7501 Stjørdal. Telefon: 74833500. E-post: postmottak@stjordal.kommune.no Org.nr: 939958851. Følg oss på Facebook Facebook