Kjære stjørdalinger

Vi skal sammen komme oss gjennom den situasjonen vi nå står oppe i, og om noe tid: igjen vende tilbake til normalen. Kanskje både sterkere, klokere og bedre enn vi var før. Jeg vil be dere om å merke dere- og viderebringe budskapet i det jeg i dag har tenkt å snakke med dere om. 

Jeg henvender meg til dere i dag fra heimen min på Tangmoen. Etter at statlige myndigheter i går påla karantene med tilbakevirkende kraft for personer som har vært utenfor norden, så er også jeg satt i karantene. 

Det har forsåvidt ikke så mye å si. Det er udramatisk. Grunnen til det, er noe av det jeg har tenkt å ta opp med dere i dag. Med mitt utgangspunkt, for å utøve min jobb, ville jeg i tiden framover i stor utstrekning valgt å opptre på samme måte uavhengig av et karantenepålegg. Jeg har mulighet til å holde videomøter og være tilnærmet fullt operativ også hjemmefra - og da ville jeg ha valgt å gjøre det på denne måten uansett. 

Sånn vil jeg også at hver og en av dere skal tenke nå. Hvordan hver og en av oss opptrer fremover vil nemlig være avgjørende.

For den oppgave vi står overfor er både todelt og formidabel. Det vitale samfunnsmaskineriet skal holdes i gang, mens jobb nummer én er å hindre og begrense spredningen av et virus vi ikke har sett maken til i nyere historie. 

Vår kollektive oppgave er derfor å søke å bryte hver mulige og potensielle smittebro mellom oss som enkeltmennesker. Og vi har kanskje, men ikke sikkert, et fortrinn framfor kommuner som av uforskyldte årsaker er rammet hardere. Tankene våre går her blant annet til naboene våre på Frosta. 

—

Ikke alle har imidlertid en jobb som gjør at de kan ha hjemmekontor. Bonden må lage mat, industriarbeideren foredle maten, renovatørene hente søpla. Helsepersonell må behandle syke, og renholderne må på jobb for å vaske. Distributører og dagligvarebutikker skal forsyne oss med mat. Og drivstoff må være tilgjengelig for transport. Nøkkelfunksjoner må søkes opprettholdt. 

I dag, og i tiden framover, vil vi i virkelighet få kunne se hvor viktig vi alle er for hverandre. - Men antallet potensielle smittepunkt må vi hver og en av oss ta ansvar for å begrense. Både i - og utenfor jobbsammenheng. 

—

Stjørdal kommune var tidlig ute med tiltak om adgangskontroll til legevakt, så adgangskontroll til helseinstitusjoner, forbud mot unødig fysisk kontakt, desinfisering og flere tiltak. 

Før statlige myndigheter stengte vi også skoler og barnehager og påla avlysning av kulturelle, sosiale og idrettslige arrangement. Tid er viktig i den situasjonen vi nå står oppe i. I dag iverksetter vi derfor ytterligere tiltak og går ut med ytterligere forsterkede anbefalinger. Det ansvaret som vi har - tar vi. 

—

Det viktigste budskapet fra oss i dag er like klart som det er entydig: vi vil at all unødig kontakt mellom innbyggere skal opphøre. 

Vi oppfordrer også alt næringsliv som ikke ivaretar vitale samfunnsfunksjoner, eller som kan fungere uten å etablere en mulig smittebro mellom innbyggere, om å innstille sin virksomhet. 

Legekontorene blir videre pålagt den samme adgangskontrollen som øvrige helseinstitusjoner - beskjeden her er: ta kontakt på forhånd. Våre helsearbeidere og legene er særlig viktig i den situasjonen vi er oppe i, og må i det lengste kunne opprettholde sin funksjon også framover i tid. Smitte kan fort spres på et åpent forværelse. 

—

Det siste døgnet er mitt klare inntrykk at mange har forstått og tatt inn over seg alvorligheten i det vi nå står overfor. Men vi har også eksempler på ting vi i ettertid ser vi skulle vært foruten. Jeg bebreider ingen. For dette er noe ingen av oss har stått i før. Vi vil også i denne situasjonen opptre og gjøre feil hver enkelt av oss. DET er påregnelig i seg selv. 

Det øker imidlertid behovet for å være tydelig. Så for om mulig å være enda mer tydelig etter hvert som vi også skrur til tiltakene i takt med oppdatert informasjon: Når vi stenger idrettshallen for at ungdommen ikke skal møtes på idrettsbanen, så skal de heller ikke møtes på kjøpesenter eller i gågata. Den nedstenging vi gjennomfører og opplever av vårt lokalsamfunn er ei heller for vanlige fridager å regne, og hvor tiden er inne for å dra på storhandel over grensa. Vi mottar helt forståelige og legitime spørsmål av typen om ungene kan leke med naboungene - vårt svar er nei. 

Til næringsliv som må og bør holde åpent er spørsmålet nå videre: ikke hvordan dere kan samle kunder - men hvordan dere kan spre de.

Kjære innbyggere,

Fra i dag av vil jeg at alle stjørdalinger skal tenke at vi går inn i en slags kollektiv hjemmekarantene. 

Det er den dugnaden vi er satt til: Du gjør den jobben du skal gjøre, i den utstrekning og på den måte som i størst mulig grad viser aktsomhet overfor den situasjonen vi står i. Ivaretar du vitale funksjoner og har behov for barnepass skal vi tilrettelegge for dette, og på en måte som i seg selv reduserer smitterisiko. Ikke gi omsorgsansvar til folk i risikogruppene. 

På hjemmebane er det imidlertid slutt på kafébesøk og bursdagsfeiringer, og et medlem i familien drar til butikken alene for å handle (ikke hamstre). Vi holder også avstand til hverandre på offentlige sted. Et hvert kontaktpunkt er en mulig smittebro. 

Jeg sier ikke dette for å skape panikk. Tvert i mot er det noe vi skal unngå. Jeg sier dette for at det ikke skal være noen misforståelser. Jeg kjenner stjørdalingene godt nok til at dette klarer vi å ta inn over oss og forholde oss til på en nøkternt og beregnende måte. Vårt håp er at vi i den andre enden skal gå ut av dette med mindre konsekvenser enn vi ellers hadde gjort. 

Og vår visshet fra historien er at lokalsamfunn kan lykkes med dét. 

—

Jeg vet videre at dere skulle ønske at jeg i dag kunne si at vi har kontroll. Sannheten er at det kan jeg ikke. Alt vi vet med sikkerhet foreløpig er at smittetallene vil gå opp i den nærmeste tiden. 

Det jeg imidlertid kan si, er at deres folkevalgte representanter har dyktige fagfolk rundt oss i denne tiden. At vi er stand til å fatte de beslutninger vi har hjemmel til å fatte - og at vi er fast bestemt på å fatte de, og gi de råd vi mener er riktig der vår hjemmel ikke strekker til eller ikke er relevant. 

Det vi stjørdalinger nå skal love hverandre er derfor at vi sammen TAR kontroll. Gjør det som vi kan gjøre, og som vi mener er nødvendig.

—

Fatning, klokskap og sindighet er altså det vi skal møte dette ukjente angrepet med. Det betyr langt fra det samme som at det vi gjør er udramatisk. 

Det er tvert i mot under full visshet om de samfunnsmessige konsekvensene at vi handler som vi gjør - og fordi vi frykter at alternativet vil være et verre alternativ. Og et sannsynlig nok alternativ til at det forsvarer disse tiltakene. 

Hos bedriftene vet jeg at implikasjonene av summen av det vi har iverksatt og tilrådd vil være en utfordring man ikke har sett maken til. 

For en del privatpersoner frykter jeg på samme måte at noen kan undervurdere omfanget av det vi nå går inn i. Å isolere seg fra kontakt med andre (i den utstrekning det er mulig), kan for en langhelg til og med fremstå trivielt. I første omgang snakker vi nå allikevel altså om et tidsvindu betydelig lengre enn det. På 14 dager i første omgang, og hvor det slett ikke er utenkelig at tiden kan bli enda lenger. 

Vi vil underveis i denne tiden tilpasse og utvikle våre tiltak og tilrådning i takt med de behov som skulle være der. Søk informasjon på kommunens hjemmeside, og still spørsmål om det er noe dere lurer på via de kanalene som oppgis der. Vis allikevel forståelse for at vi nå er i en situasjon hvor det ikke er gitt at du får svar umiddelbart. Vi må appelere til befolkningens sunne vett og gode skjønn. 

Fatt også mot, og kom dere gjerne ut i friluft om det hjelper på situasjonen. Men gjør det alene. Hold hodet kaldt og hold ut. Skulle dere se meg i skiløypa den nærmeste tiden - ikke ta fysisk kontakt...

Det viktigste budskapet i dag er altså: hjelp hverandre med å holde avstand, der hvor noe annet ikke er strengt nødvendig. Avstå fra reiser og hold dere oppdatert. 

Kjære Stjørdalinger,

Vi har i tidligere tider håndtert angrep som for ettertiden har vært med på å definere oss som nasjon. Dette angrepet er annerledes. Måten vi velger å håndtere det vil allikevel også definere oss, både som nasjon og lokalsamfunn.

Og målet er det samme:
Vi skal sammen komme oss gjennom den situasjonen vi nå står oppe i, og om noe tid: igjen vende tilbake til normalen. 

Forhåpentligvis både sterkere, klokere og bedre enn vi var før. 

Mvh

Ivar Vigdenes
Ordfører i Stjørdal kommune (Sp)