"Jeg arbeidet undervegs opp et 50-talls kortere og lengre sitater som jeg syntes inneholdt elementer som kunne være aktuelle å ha med. Dette ble til slutt skåret ned til det foreliggende resultatet, der jeg endte på 18 ferdige sitater, sa Arild Bye i 2014.
Videre la han til grunn tre viktige kriterier som alle måtte oppfylles:
1. De måtte representere noe typisk i Ole Vigs tanker og arbeid.
2. De måtte være forståelige i dag.
3. De måtte være "fyndige".
Her er de atten ferdige sitatene:
1.
– Våkn opp til liv, til virksomhet, til kraftig dåd!
(Liv i Norge, 1851, "Blikk på det norske folkeliv," Skrifter I, s. 161)
2.
– Mennesket skal leve til gavn for den hele slekt.
(Folkevennen 1852, "Menneskets storhet," s. 235.)
3.
– En god bok kan med rette regnes til menneskeslektens mest dyrebare ting.
(Folkevennen 1856, "Om bokskrivingen hos de gamle folk og boktrykningen hos de nye," s. 26.)
4.
– Bedre å lese en god bok to ganger enn to bøker en gang.
(Folkevennen 1852, "Litt om bøker og lesning," s. 48.)
5.
For folkets opplysning kan det ikke gjøres for meget.
(Folkevennen, 1853, "Noen ord om boksamlinger og bøker," s. 254)
6.
Knapphet med penger til skole og undervisningsvesenet er en av de aller største dårska-per i et land.
(Folkevennen 1853, "Opplysning, næringsflid og samferdsel," s. 100)
7.
Vi skal stadig vokse og gå frem skritt for skritt i sannhetens erkjennelse.
(Den Norske Folkeskole, 1852, "Folkeskolenes vesen, øyemed og undervisningsfag," Skrifter II, s. 199.)
8.
Den sanneste mening seirer dog til sist, bare man vil kjempe for den.
(Folkevennen 1853, "Om landsstyrelsen i Norge," s. 270.
9.
– Ingen kan gi folket friheten, det må selv gi seg den.
(Folkevennen, 1855, "Om frihet," s. 250.)
10.
– Et lite folk har mang en gang mer sann storhet enn et stort.
(Folkevennen 1852, "Menneskets storhet," s. 224.)
11.
Når man gruer for frihetens frukter, kommer det av at man ved frihet tenker seg likegyl-dighet og uvirksomhet.
Den norske Folkeskole, 1853, "Staten, skolen og foreldrene," Skrifter II, s. 233.)
12.
– Mennesket skal arbeide for mer enn øyeblikkets flyktige nytelse.
(Folkevennen, 1852, "Menneskets storhet," s. 235.)
13.
– Det eneste som fødes av religionstvang, er hyklere.
(Folkevennen 1853, "Et blikk på menneskeslekten etter Kristus," s. 122.)
14.
– Troen, når den skal duge noe, burde være en sak alene mellom Gud og menneskets egen samvittighet.
(Liv i Norge, 1851, "Blikk på det norske Folkeliv", Skrifter I, s. 131)
15.
– Glemmer og ser vi ned på vårt morsmål, så ser vi også ned på fedrenes ånd og fedre-landet.
(Folkevennen 1852, "Noen språkbemerkninger," s. 78.)
16.
– Byfolk har altfor ofte smilt til bondens språk.
(Folkevennen 1852, "Noen språkbemerkninger," s. 78.)
17.
Jeg har ei stolte aner – jeg er en husmannssønn.
(Norske Bondeblomster, "Tilbakeblikk", s. 282)
18.
Jeg visste til muld blir menneskets ben, selv navnet ofte forsvinner, jeg skar det i trær,
jeg grov det i sten, udødelig ville jeg minnes.
(Norske Bondeblomster, diktet "Tilbakeblikk," s. 284)
