Rapporten fra prosjektet viser at vi har et vanntap på omtrent 40 % av vannet vi produserer i dag. Årsakene til vanntapet kan være flere, men av erfaring så forsvinner det i form av lekkasje på hovednett eller stikkledninger.
Dette er vanlig i norske kommunene, men vi skal jobbe for å redusere tapet. Digitalisering og fokus på ulike typer innsats skal bidra til å redusere svinnet til 25 % de neste 10 årene.
I rapport utarbeidet av SINTEF får Stjørdal kommune skryt for å alt ha tatt i bruk digitale systemer som Gemini VA, Gemini Portal og datafangst fra SCADA-systemet. I tillegg ser kommunen gjennom et prosjekt sammen med konsulentfirmaet InfoTiles på logging av data fra ulike sensorer som er plasser utover i ledningsnettet. Vi er i gang, men mangler noen sensorer ute på ledningsnettet for å få en total oversikt.
Bakgrunn for prosjektet
Høsten 2020 inviterte kommunen SINTEF til et samarbeid rundt digital transformasjon av vannforsyning. Prosjektet hadde som mål å kartlegge dagens og fremtidens utfordringer rundt forsyningssikkerhet for vannforsyningen, og risiko for både vannforsyning og avløpshåndtering. Kommunen fikk forskningsmidler til prosjekt via forskningsprogrammet DistriktForsk gjennom Trøndelag fylkeskommune.
En av bakgrunnene for prosjektet er en rapport utarbeidet av bedreVANN som er et verktøy for å måle og vurdere tilstand og kostnader kommunale vann- og avløpstjenester. BedreVANN-rapporten viser at kommunen scorer dårlig på ledningsnettets funksjon og som viser et teoretisk beregnet vanntap på omtrent 40 % av vannet vi produserer i dag.
Som en vekstkommune er Stjørdal helt avhengig av gode vann- og avløpstjenester. Kommunalt vann og avløp er et fagfelt hvor rekrutering av fagpersoner er vanskelig og kan på sikt føre til mangel på arbeidskraft. Derfor blir digitale løsninger som fører til økt effektivitet i overvåkning, drift og vedlikehold veldig viktig.
Stjørdal kommunen har fått identifisert flere fokusområder for videre arbeid med vannforsyningssystemet.
Hovedprioritet til kommunen er å redusere vanntapet, med målsetting om å redusere det fra 40 % til 25 % innen de neste 10 årene. Dette skal vi nå med bruk av digitale vannmålere i ulike soner og følge nøye med på utvikling av forbruk over tid. Ved å dele inn i soner, vil vi ha bedre kontroll på hvilke områder som har utfordring med lekkasjer og derfor må sette inn tiltak. Målerne vil blant annet kunne overvåke hvor mye vann som brukes, og varsle hvis det skulle være unormalt høyt vannforbruk på tider av døgnet hvor det vanligvis ikke er det.
Digitale løsninger for drikkevannssystemet er prioritert i første omgang, men digitale løsninger for overvåking av avløpssystemet vil også være et fokusområde. Innenfor avløp er blant annet overvåkning av pumper et tema (kapasitet/temperatur/energiforbruk), kontroll av innsig av vann i avløpsnett og overvåking av overløp av spillvann. Digitale løsninger som kan bidra å redusere mengden fremmedvann i avløpsnettet er derfor et tema som kommunen vil jobbe med framover.
Hva er veien videre for arbeidet til kommunen?
Hovedprioriteten de neste årene blir å sette opp og implementere sonevannmålere i de ulike sonene i vannforsyningssystemet. Dette inkluderer et samarbeid med selskapet InfoTiles i denne omgang, men også andre aktører er av interesse. Innsamling, analyse og forståelse av data blir en del av denne prosessen. Når vi har fått innsikt i dataene og hvordan disse kan brukes, vil de neste stegene i prosessen planlegges med bruk av andre verktøy for å finne eksakt lokasjon av vannlekkasjer. Her er det flere muligheter som å sette på loggere som lytter etter lekkasje og hjelper til å finne eksakt sted. Som en del av dette arbeidet vil det være aktuelt å vurdere samarbeid med andre aktører/kommuner både i regionen og nasjonalt med tanke på digitalisering og transformasjon i vannbransjen.