I dag er det vanlig å bruke ferdige brannmurelementer. Slike produkter må ha godkjenning og skal monteres i samsvar med monteringsanvisning.

• OBS: Gipsplater er verken godkjent eller egnet som brannmur, heller ikke doble gipsplater.

Brannmur kan også utføres i Lecablokker, teglstein, eller tilsvarende produkt (ikke naturstein).

• Murt brannmur må være minimum 10 cm tykk.
• Forsiden må pusses eller slemmes.
• Den kan dekkes til med keramiske fliser eller naturstein, eller den kan males med egnet maling.

Hvis ovnen er produsert før 1997, er ikke alltid tradisjonell brannmur tilstrekkelig som beskyttelse. Om brannmuren blir misfarget mot ovnen, må det monteres en skjermplate av ubrennbart materiale mellom ovn og brannmur.

OBS: Det kan være sterk strålevarme foran ovnen og spesielt foran ovner med glassdør. Det er viktig å være oppmerksom på dette i forhold til plassering av møbel og andre brennbare ting. Monteringsveiledningen til mange ovner oppgir en såkalt møbleringsavstand, ofte minst 80 cm eller mer.

Det finnes flere ulike pipetyper. Vi kan dele piper inn i tre hovedtyper:

• Teglpiper - Disse var nesten enerådende fram til midten av 70-tallet. Betongpiper har de samme oppstillingsvilkårene som teglpiper.
• Elementpiper - Fra slutten av 60-tallet og fram til relativt nylig har dette vært den vanligste pipetypen. Det finnes flere ulike elementpiper og disse kan ha ulike oppstillingsvilkår.
• Stålpiper - Stålpiper har vært dominerende i nye bygg de siste årene.

Det er ulike regler for oppstilling og utførelse for de ulike pipetypene.

Bestemmelser for oppstilling av elementpiper og stålpiper finnes i monteringsveiledningen.

For eldre skorsteiner av tegl og betong gjelder generelle regler.
 

Alle murte eller støpte skorsteiner skal oppføres på bærende og ubrennbart underlag. Skorsteinen må ikke brukes som bæring for andre bygningsdeler.

Skorstein og tilstøtende bygningsdeler må ha nok klaring til at de kan bevege seg fritt i forhold til hverandre. Dette av hensyn til temperaturbevegelser, setninger i bygg eller bevegelse i bygg pga vind osv.

De fleste stålpiper kan monteres direkte på ildstedet.

Yttersiden på skorstein må være tilgjengelig for ettersyn slik at eventuelle skader kan oppdages.

• Teglpiper og betongpiper må være synlige på alle fire sider.
  • Enkelte teglpiper har et eget lufteløp. Siden med lufteløp er unntatt fra kravet.
  • Dersom tegl- og betongpiper rehabiliteres med godkjent type foringsrør, endres kravet til to sider.
• Moderne elementpiper må være synlige på minst to sider.
• Vilkårene for stålpiper varierer mellom de ulike merkene, men de fleste nye stålpiper kan monteres i sjakt. Det er viktig at denne sjakten er utført i samsvar med monteringsanvisningen.

Skorstein regnes fortsatt som synlig dersom den er kledd med stein eller keramiske fliser som er festet med flislim direkte på pipa. I det siste er det også blitt godkjent med brannmursplater av kalsiumsilikat festet direkte på pipa på samme måte.

Kravene til avstand mellom skorstein og brennbart materiale varierer alt etter skorsteinstype.

• Teglskorsteiner og betongskorsteiner må stå minst 10 cm. fra vegg av brennbart materiale.
• En moderne elementskorstein kan monteres direkte mot vegg av brennbart materiale.
• Avstandskravene til stålpiper varierer og det er viktig å sette seg godt inn i monteringsveiledningen.

Spesielt om tegl- og betongpiper

Tegl- og betongpiper kan føres inntil brennbart materiale i etasjegjennomføringer, forutsatt at de her har helsteins tykkelse (230mm). De fleste slike skorsteiner er oppført i halvsteins tykkelse (110mm) og må dermed være murt tykkere i etasjegjennomføringen.

Vegg kan føres inntil hjørnet på tegl- og betongskorsteiner forutsatt at disse har helsteins tykkelse (230mm). To vegger kan ikke føres inntil samme hjørne og det er kun tillatt med vegg inntil to hjørner.

Eksempel på utførelse av teglskorstein:
 

Krav teglskorstein Eivind Bidtnes

Teglskorstein   

Gulvbord, himlingspanel og listverk kan føres inntil skorstein med halvsteins vange.

Røykløpet i skorsteinen må ha stort nok tverrsnitt til å kunne ta unna røyken fra de ildsteder den skal betjene.

• En enkel tommelfinger regel sier at en moderne elementskorstein med innvendig tverrsnitt på 200mm kan betjene inntil 5 lukkede ildsteder.
• Dersom det skal være tilkoblet bare ett ildsted på skorsteinen, kan man gå ut fra tverrsnittet på røykrøret fra ovnen. Røykløpet bør ha minst like stort tverrsnitt som røykrøret fra ovnen.

Skorsteinen bør imidlertid ikke ha for stort tverrsnitt. Vedfyrte ovner er relativt fleksible i forhold til store tverrsnitt, men trekken kommer raskere i gang og man vil oppleve mer stabil trekk i en skorstein med en riktig dimensjonert skorstein.

• For stort tverrsnitt kan føre til problemer med trekk, kondens og økt sotdannelse.

Skorsteinens høyde over taket kan ha stor betydning for trekk og har i noen tilfeller betydning for brannsikkerheten.

• Skorstein bør føres minst 80 cm over mønet. Alternativt må horisontal avstand til takflaten eller tenkt fortsettelse av takflaten være minst 3 meter.
• Høyde over takflaten bør uansett være minst 80 cm.
• Avstand fra skorstein til veggflate / annen vertikal flate skal minst være 3 m.

Dersom skorsteinen er høg (over 120 cm) og feiing foregår fra tak, må det være montert feieplatform, stigetrinn eller feieluke.

Elementskorsteiner bør armeres fra loft og over tak.

Belastninger på skorsteinen fra snølast eller vind kan føre til brudd (defekte fuger). Monteringsveiledningen til elementskorsteiner anbefaler ofte armering av skorstein i værharde strøk. 

Skorstein skal være så tett at røykgasser eller gnister ikke kan trenge inn i boligen.

• Teglskorsteiner skal ha puss eller være murt med fylte fuger.

Skade i fuger, manglende puss på teglskorstein og sprekk er eksempler på utettheter som må utbedres. For nye skorsteiner er kravet til tetthet klart definert. Vi anbefaler at nye elementskorsteiner tetthetsprøves.

I nye hus er det nødvendig å ta inn luft til ovnen direkte fra utsiden av huset. En ganske vanlig måte å løse dette på er å ta forbrenningsluften inn fra luftkanaler i pipa.

Høyden fra luftinntaket til pipetoppen bør imidlertid ikke være større enn 8 - 10 meter.

Det kan også være problemer med å få store ovner og peiser til å fungere godt med en slik løsning. Da kan det være bedre å ta lufta gjennom egne kanaler gjennom ytterveggen.

Skorstein må ha mulighet for sotuttak. Sotuttak gjøres vanligvis gjennom en sotluke i bunnen av skorsteinen. Stålpiper som er montert direkte på ovnen behøver ikke å ha sotluke. Hvis skorsteinen skal feies fra innsiden av huset, må den også ha en feieluke.

• Sotluke og feieluke må ikke komme nærmere brennbart materiale enn 30 cm. 
• Til nye elementpiper finnes det gjerne en såkalt sotlukestein. Med denne montert kan avstanden kortes ned til 8 cm.
• Foran feieluke skal gulv være tildekket av en ubrennbar plate i en utstrekning på minst 30 cm fra skorsteinen.

Sotluke og feieluke skal være dobbel, slutte tett mot karm og være utstyrt med en solid lås.

Skorstein er utsatt for vær og vind og bør beskyttes over tak.

Murte skorsteiner må ha puss og kan med fordel også ha beslag over tak. Beslag må enkelt kunne fjernes for inspeksjon av skorstein og må ikke hindre nødvendig ventilasjon av skorstein.

Plate eller beslag på toppen av skorsteinen (toppavdekking) må være utformet slik at røyk og glør ikke kan ledes over skorsteinstoppen og ned til taket mellom skorstein og beslag.

• For elementskorsteiner vil kravet til toppavdekking framgå av monteringsveiledningen. Det skal kun benyttes original toppavdekking eller tilsvarende.

Noen ganger kan nedbør eller vindnedslag i skorstein være ett problem. Da kan man montere en pipehatt. En pipehatt hindrer vindnedslag men kan også redusere trekken i skorsteinen.

• Pipehatt må ikke være til hinder for feiing og kontroll.
• Åpninger bør være plassert på tvers av fremherskende vindretning.

Stålpiper som er montert på toppen av ildstedet må ha kulefanger montert i bunnen av pipa.

En kulefanger er gjerne et stag eller kors i pipeløpet, som hindrer loddet i feierens utstyr i å nå helt ned til ovnen. Hvis det ikke er kulefanger i pipa, risikerer man skade på ovn under feiing.

Ny pipe, å rive pipe og større endringer på pipe er eksempler på søknadspliktige tiltak.

Du kan lese mer om dette på Direktoratet for byggkvalitet sin side om arbeid på pipe i eksisterende bygg.

Søknadsplikt vil i praksis si at du må ha en avtale med et kvalifisert foretak som tar ansvar for tiltaket og som søker byggetillatelse hos kommunens byggesaksavdeling. Hvis du har riktig formell kompetanse kan du søke selv.

Feietjenesten kan gi generelle råd om størrelse på ildsted, type ildsted, plassering og lignende. Feietjenesten kan derimot ikke uttale seg om hvilket ildsted / produkt vi mener er best.

Vi anbefaler at du benytter en forhandler med fagkunnskap om fyringsanlegg når kjøper ny ovn, og får råd og veiledning om valg av produkt der.

Når du har montert en ny ovn, må dette meldes til feietjenesten.

Generelle råd og bestemmelser

Det er viktig å kjøpe et ildsted som passer til det arealet du skal varme opp. Man kan ta utgangspunkt at oppvarmingsbehovet er 60-80w pr m2.

Ofte oppgis “Nominell effekt”, eventuelt i tillegg til max. effekt. Nominell effekt angir den effekten der ovnen fungerer best. Det vil si der du får den reneste forbrenningen og får utnyttet mest varme fra vedkubbene du legger inn.

Ildsteder som er godkjent i Norge skal:

• Ha bruks- og monteringsveiledning på norsk eller et skandinavisk språk
• Være CE- merket
• Være godkjent etter den norske standarden NS EN 13240, 13229, 15250 eller 12815
• Ildstedet må være rentbrennende, dvs. tilfredsstille utslippskravene i NS-3059 og NS3058 (Fra og med 09.11.2025 gjelder: NS-EN 16510).
• Være testet ved et akkreditert selskap for partikkelutslipp
  • RISE fire (Norge og Sverige)
  • Teknologisk Institutt (Danmark)
  • Rhein Ruhr Feuerställe (Tyskland)

Varmemaganiserende ildsteder (kakkelovner, klebersteinsovner og lignende) er unntatt fra utslippskravene.

Nyere ovner (fra 2008) skal være merket med eget produktskilt, plassert på et tilgjengelig sted på ovnen. Dette angir blant annet CE merking, godkjenningsgrunnlag og avstander til brennbart materiale.

Brukt ildsted

Dersom du vurderer å anskaffe et brukt ildsted, må du forsikre deg om følgende:

• Ildstedet må være rentbrennende. Det vil si at det må være nyere enn 1997. Se ellers generelle råd og bestemmelser over.
• Ildstedet må være helt og i orden.

Vi anbefaler generelt at du velger et nytt ildsted. Det har skjedd mye med ildstedsteknologien og nye ovner er betydelig mer effektive enn "første generasjon" rentbrennende ildsteder.

Antikke ildsteder

I hus der man ønsker å beholde interiøret eller tilbakeføre interiøret til den tidsepoken det ble bygget i, kan det være aktuelt å tillate montering av eldre bevaringsverdige ildsteder.

Det finnes imidlertid kopier av antikvariske ovner som leveres med moderne, rentbrennende teknologi.

Dersom du har montert et nytt ildsted, skal dette meldes til feietjenesten.

Vi behøver å vite:

• Adresse og evt. leilighets nr. dersom det er flere boenheter i bygget.
• Ildstedets produktnavn (produsent og navn/nummer).
• Hvor i huset ildstedet er plassert (etasje og rom)
• Om det er fjernet noen gamle ildsteder i forbindelse med montering av nytt ildsted.
• Oppgi gjerne også hvem som har montert ildstedet.

Teglskorsteiner skal være synlige på alle fire sider.

Tiltak:

1. Fjerning av tildekking.

2. Rehabilitering av skorstein med godkjent type foringsrør.

• Rehabilitert teglskorstein kan være tildekket på inntil to sider.
• Rehabilitering vil også ofte gi et mer hensiktsmessig tverrsnitt på skorsteinen. Dette kan gi mer stabil og noen ganger bedre trekk. Rehabilitering er også et godt tiltak mot eventuelle kondensproblemer. 
• Arbeidet er søknadspliktig og må utføres i samarbeid med godkjent håndverker / foretak. 

Tildekking av teglskorsteiner er uten sammenligning den vanligste feilen brannforebyggerne finner på sine tilsyn. Det er også den feilen på piper som oftest har ført til branntilløp de senere år.

De fleste elementskorsteiner kan stå helt mot vegg, men minst to av sidene må være synlige.

Tiltak:

​Fjerning av tildekking slik at minst to sider av skorsteinen blir synlige.

Vanlige skader på teglskorsteiner er løse steiner, dårlige fuger, sprekk og dårlig puss. Skadene oppdages ofte av brannforebyggeren under feiing og tilsyn. Hvis du ser at skorsteinen blir misfarget utvendig av sotvann som trenger ut gjennom fugene, er det et tydelig tegn på at fugene begynner å bli dårlige. Dette oppstår gjerne først i toppen av skorsteinen.

Sprekk og gjennomtærte fuger i tegl- og betongskorsteiner må utbedres snarest.

Tiltak:

1. Rive og mure opp igjen skadet del av skorsteinen.

• Om fuger eller stein i skorsteinen er sterkt forvitret, må den skadde delen av skorstein rives og mures opp på nytt.
• Hvis dette er det eneste tiltaket, bør skorsteinen rives så langt ned at den har tilnærmet samme kvalitet som ny.
• Ny muring kan skje med skorsteinselementer spesielt beregnet til formålet. Elementene må ha samme innvendige tverrsnitt som resten av skorsteinen. Skjøt mellom teglskorstein og elementer må være synlig for inspeksjon.

2. Rehabilitering av skorstein med godkjent type foringsrør.

• Forutsetter at skaden er moderat. 
• Rehabilitering vil også ofte ha en gunstig tilleggseffekt ved at det blir et mer hensiktsmessig tverrsnitt på skorsteinen. Dette kan gi mer stabil og noen ganger bedre trekk. Rehabilitering er også et godt tiltak mot eventuelle kondensproblemer. 
• Arbeidet er søknadspliktig og må utføres i samarbeid med godkjent håndverker / foretak. 

Dårlig puss utbedres ved å fjerne alt av løs puss og legge på ny. Dersom skorsteinen rehabiliteres med foringsrør, er det ikke lenger krav om at dårlig puss må utbedres.

Vanlige skader på elementskorsteiner er innvendige sprekker og løse fuger mellom elementene i skorsteinen (brudd i skorsteinen).

Bruddskade er mest vanlig i elementpiper men kan også forekomme i teglpiper. Skaden lokaliseres oftest nær takgjennomføring eller i etasjeskillet mellom loft og øverste etasje.

Innvendige riss (lukket sprekk) er ikke nødvendigvis en skade som må utbedres (spør brannforebyggeren). Men det er viktig å følge med på slike riss for å kontrollere at de ikke utvikler seg til åpne sprekker. Hvis det er flere riss, både vertikale og horisontale riss eller større sprekkdannelser må skorsteinen utbedres.

Tiltak for utbedring av innvendig sprekk:

1. Utskifting av skadde elementer.

2. Rehabilitering av skorstein med godkjent type foringsrør.

• Arbeidet er søknadspliktig og må utføres i samarbeid med godkjent håndverker / foretak.

Tiltak for utbedring av løse fuger mellom elementer:

​1. Rive skorsteinen ned til bruddsted og mure den opp på nytt. Det anbefales generelt å armere elementskorsteiner på loft og over tak.

• Det er viktig å kontrollere at det ikke er flere dårlige fuger under bruddsted. 

2. Utbedring av skadet fuge uten å rive skorsteinen. Bør kombineres med utvendig armering av skorsteinen.

Aktuelle skader på stålpipe er deformering av pipa innvendig som følge av sotbrann eller sterk varmepåvirkning som følge av feil fyring.

Dersom det har vært sotbrann i stålpiper må hele skorsteinen byttes ut, også i tilfeller der det ikke er synlige skader i pipa. Sterk varmepåvirkning kan føre til skader i isolasjonen i pipa, slik at denne får dårligere varmeisolerende egenskaper.

Eldre stålpiper med pulverisolasjon (eldre Jøtulpiper / Selkirk stålpiper) er spesielt utsatt for slike skader. Disse anbefales utbyttes på grunn av brannfare.

Vanlige skader på ovn er sprekk eller deformering av innvendige plater eller ildfaststein. Det kan også oppstå sprekk eller utettheter mellom sammenføyninger utvendig på ovnen.

Tiltak:

• Innvendige plater og ildfaststein / skamol plater kan som oftest byttes ut. På nyere ovner er dette gjerne lagervare hos leverandøren.
• Dersom ovnen sprekker utvendig bør den byttes ut. Vi anbefaler kun å forsøke å reparere slike skader på eldre bevaringsverdige ovner. 
• Pakninger mellom dør og ovn bør byttes ut når de begynner å tette dårlig.
• Eldre ildsteder som er bygd opp av plater kan demonteres og kittes opp på nytt for å utbedre utettheter i sammenføyninger.

Skade på sotluker og feieluker kan være sprekk, defekte hengsler og lås, eller forvitring av luke eller karm slik at den ikke lenger tetter skikkelig.

Skadet sotluke bør byttes ut med en ny sotluke.

Sotluker og feieluker skal ha en avstand på minimum 30 cm. til brennbart materiale. Enkeltvegget luker skal ha minimum 50 cm avstand

Tiltak:

• Fjerne brennbart materiale nær sotluke.
• Dekke til brennbart materiale med godkjent plate eller lignende.
• Ved å montere en sotlukestein i nyere elementskorsteiner, endres kravet til avstanden mellom luke og brennbart materiale.