Live Løland, Julie Valen, Julie Hamre - psykologer i psykisk helsetjeneste for barn og unge .Mens man tidligere brukte begrepet «etterlatte» om nærmeste familie, brukes det i dag også om besteforeldre, venner, bestevenner, kjærester, klassekamerater, arbeidskollegaer osv. At en person tar livet sitt, berører veldig mange. En etterlatt er en som selv opplever å ha nære bånd til den som er død. I regjeringens handlingsplan for forebygging av selvmord står det:
«Hvert eneste selvmord er en tragedie. For han og hun som opplevde livet så tungt og mørkt at det framsto som en løsning å forlate det. For familie og venner som står tilbake i sjokk og sorg. For det store fellesskapet som mistet en av sine.».
Viktig selvmordsforebygging skjer ofte utenfor helse- og omsorgstjenesten
Grunnene til at noen tar livet sitt, er ofte sammensatt. Derfor kan selvmordsforebygging virke som en overveldende oppgave. Samtidig vet vi at vi som lokalsamfunn og medmennesker kan bidra til å gjøre en stor forskjell. Mye av den viktigste selvmordsforebyggingen skjer nemlig i det daglige, på arenaer utenfor helse- og omsorgstjenesten. Et inkluderende lokalsamfunn, trygge arbeidsplasser, skoler og fritidsarenaer hvor alle blir sett og hørt, er viktig for at vi skal trives og ha det bra.
ABC for god psykisk helse
Dette kan vi blant annet gjøre med 3 grep som oppsummeres som ABC for god psykisk helse: gjøre noe aktivt, gjøre noe sammen og gjøre noe meningsfylt. Vi vet at det å gjøre aktiviteter sammen med andre skaper en følelse av å tilhøre et fellesskap. Dette er viktig for oss alle, og gjør at vi opplever livene våre som meningsfylte. Dette er ting vi allerede gjør - for eksempel at vi går på fotball, danse- eller kulturskole for å være i aktivitet. Vi møtes etter skolen eller jobb, eller i helgene for å være sammen.
Forskjellen kan være å spørre en til om de vil være med. Ofte er det enklere å være den som spør om noen vil være med, enn å være den som spør om å få være med. Det skal ikke mye til for å utgjøre en stor forskjell.
Hva gjør vi så om vi er bekymret for om noen går med selvmordstanker?
- Gå nærmere. Hvis du ser noen som strever, forandrer seg eller er sinte, eller plutselig blir veldig glade, eller trekker seg tilbake, bør du gå nærmere. Spør en ekstra gang om de vil være med, eller hvordan det går med dem.
- Vær nysgjerrig – spør! Det er en myte at det er farlig å spørre direkte om selvmord. Tvert imot kan det redde liv. For mange er det nemlig vanskelig/umulig å fortelle det på eget initiativ. Det er også en myte at de som har bestemt seg for å ta selvmord ikke kan snu. Mange som tenker på å ta livet sitt ønsker ikke egentlig å dø, men de trenger hjelp til å kunne leve.
- Vær trygg! Ha den tryggheten på at dette kan du spørre om. Hvis du får ja på spørsmålet så er det viktigste du kan gjøre å lytte, være der, vise at du setter pris på at de forteller deg det og at du vil hjelpe så godt du kan. Presisere nettopp dette at dere kanskje trenger mer hjelp.
- Du skal nemlig heller ikke fikse alt! Det å spørre er ikke det samme som at ansvaret nå er ditt. Men du kan bidra til å sette dem i kontakt med noen som kan hjelpe.
Du er ikke alene
Den viktigste forebyggingen av selvmord skjer utenfor de offentlige tilbud, utenfor statlige eller kommunale systemer. Det er oss mennesker mellom i det daglige det skjer, hvor inkludering og mindre utenforskap er det som skaper god psykisk helse. Om du selv opplever livet som tungt, eller om du er bekymret for at noen andre gjør det, finnes det hjelp. Du står ikke alene.
Stjørdal kommune har et bredt spekter av tjenester. En av de måtene vi møter mennesker som strever, er ved å gi hjelp og støtte til å håndtere hverdagen. Dette kan være ulike aktivitet- og fritidstilbud, helsesykepleier på skolen, Rask psykisk helsehjelp, Ungdomskontakten og hjelp der du bor. For mer informasjon se kommunes hjemmeside eller ring servicetorget.
Det finnes også mange andre hjelpetilbud som kirkens SOS, Norske kvinners sanitetsforening veiledningssenter for pårørende, Mental Helse og andre hjelpe-telefoner/chat. Disse kan være gode veiledere hvis du opplever at livet er tungt eller trenger støtte når du er bekymret for noe. Du finner full oversikt over tilbud på Helse Norge sine hjemmesider.
Skrevet av:
Julie Hamre Lyseng, psykolog barn og unge
Julie Valen, psykolog barn og unge
Live Løland, psykolog barn og unge
Sissel Humstad, enhetsleder Barn, unge og familie