Kulturhistorisk landskap i Hegra av nasjonal interesse - ny rapport

Kulturhistorisk landskap i Hegra av nasjonal interesse - ny rapport

Riksantikvaren og Trøndelag fylkeskommune har sendt ut på høring en rapport om kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse (KULA) i Trøndelag. 

I Stjørdal er Hegra valgt ut med områdene Leirfall, Bjørngård og Hegre. Alle kan nå komme med en høringsuttalelse innen 1. mars.

De utvalgte 26 landskapene strekker seg fra Drivdalen i sør til Leka i nord, og viser fylkets store variasjon – fra kystlandskap til innlandsdaler og fjellområder.

Oversikten er først og fremst ment som et kunnskapsgrunnlag for forvaltning og arealplanlegging, og skal bidra til å ivareta områder med betydelige kulturhistoriske verdier. Rapporten er ikke en verneplan, og innebærer ingen fredning, men skal gi et bedre grunnlag for å ta hensyn til kulturhistoriske verdier i framtidig planlegging.

Her kan du lese hele rapporten.

Frist for innspill til høringsutkastet 1. mars 2026.

Høringsutkastet er sendt til kommuner, myndigheter og organisasjoner på fylkesnivå. Alle kan gi innspill til Riksantikvaren innen 1. mars 2026.

Innspill sendes til postmottak@ra.no. Merk innspill med KULA-Trøndelag.

Les mer på Riksantikvarens nettside: 

Desse 26 stadene i Trøndelag kan få nasjonal status - Riksantikvaren

Hegra - utvalgt kulturhistorisk landskap i Stjørdal

Kart som viser hvilket Hegra - Klikk for stort bilde

Kulturmiljøet i Hegra er beskrevet som et område med stor tidsdybde og viser samspillet mellom kultur og natur, der de mange områdene med bergkunst særpreger landskapet. Leirfall er en av Nord-Europas største lokaliteter for bergkunst med nesten 1200 helleristninger med et stort mangfold av motiv og komposisjoner. 

På Hegre er det også gjort et av Skandinavias største depotfunn av bronse, noe som peker ut Stjørdalsdalføret som en viktig forbindelseslinje til tidens europeiske handelsnettverk. 

Elvemøtet mellom Stjørdalselva og Forra har vært et strategisk passpunkt i dalføret. Her ble Ingstadkleiven fort, senere kjent som Hegra festning, oppført i perioden 1908–1910. Kampene ved Hegra festning i 1940 ble et viktig symbol på den norske motstandskampen under andre verdenskrig.

Det opprinnelige bygdesenteret var knyttet til prestegården og Hegra kirke, men med jernbanens ankomst i 1881 vokste det fram en stasjonsby rundt Hegra stasjon. Stjørdalselva har også hatt stor betydning for tømmerindustrien, med fløting av tømmer fra blant annet Tylda og Forra og videre ut til Langøra ved elvemunningen. Elva markerer samtidig grensen mellom reinbeitedistriktene Saanti (Essand) og Gasken-Laante (Færen), som omslutter landskapet.

Bebyggelsen i området består blant annet av tradisjonelle trønderske firkanttun, flere med fredede bygninger. Jordbruksarealene i landskapet er sårbare for nedbygging, noe som er særlig viktig å ta hensyn til i forvaltningen av området.