Landbrukskommunen Stjørdal
Stjørdal er Trøndelags fjerde største jordbrukskommune, med 86.000 daa jordbruksareal og 291 aktive bruk. Jordbruksarealene strekker seg fra fjordnære områder på Skatval, på elvesletta langs Stjørdalselva og opp i dalsidene og sidedalene - til ca. 350 meters høyde øverst i Sondalen. Jordbruket i Stjørdal preges av små og store bruk, med et stort mangfold av produksjoner.
Totalt er det ca. 1.000 landbrukseiendommer med jordbruksareal i kommunen. Interessen for å leie jordbruksareal er stor, og så å si all dyrkamark er i drift. Kornproduksjon og grovfôrbaserte husdyrproduksjoner er de dominerende.
Utmarksarealet i Stjørdal er på 820.000 daa. Om lag 440.000 daa av dette er produktiv skog (AR5). Resten er myr, fjell og vann. Av det produktive skogarealet eier private gårdskogeiere 68 % og Staten 22 %. Resten er bygdeallmenninger og private storskogeiere. Til sammen er det om lag 750 skogeiere. Gjennomsnittlig størrelse på en gårdsskogeiendom er 370 daa.
Det tradisjonelle landbruket og det rike kulturlandskapet danner også grunnlaget for et stort mangfold av opplevelser, aktiviteter, landbruksbasert reiseliv og lokal produsert mat. De siste årene har det vært mange nyetableringer av næringsvirksomhet i tilknytning til gårdsbruk i kommunen.
I 2017 kjøpte Stjørdal kommune eiendommen Kvithamar av Staten, etter at NIBIO hadde vedtatt å flytte sin virksomhet til Steinkjer. Formålet med kjøpet var å utvikle eiendommen til et «grønt senter». Norsk Landbruksrådgiving Trøndelag har siden 2021 leid store deler av eiendommen og er i ferd med å utvikle Kvithamar til å bli et samlingspunkt for landbruket i regionen.
Landbruksplan - Vedtatt i K-styret 09-09-21 (PDF, 2 MB)
På jordbruksarealet i Stjørdal produseres korn til modning på stort sett alt areal som er egna til det. Bygg er den dominerende kornarten. På resten av arealet i det all hovedsak grasproduksjon og beite. Vi har også noe potetproduksjon og litt småskala hagebruksproduksjon.
Planteproduksjonen i Stjørdal fordelte seg slik i 2021:
|
Produksjon
|
Ant. daa
|
Ant. produsenter/bruk
|
|
Korn
|
44.475
|
192
|
|
Gras
|
39.454
|
183
|
|
Potet
|
1.497
|
19
|
|
Bær
|
57
|
3
|
|
Frukt
|
17
|
1
|
|
Grønnsaker
|
11
|
5
|
(Kilde: Landbruksdirektoratet)
148 gårdsbruk i Stjørdal hadde i 2021 en eller flere husdyrproduksjoner. Ammeku/oppfôring av storfe var den største produksjonen, med 63 bruk. Det ble levert melk fra 35 gårder og 40 brukere hadde vinterfôra sau.
Når det gjelder de kraftfôrkrevende produksjonene, var det i 2021 sju produsenter som leverte egg til pakkeri og elleve som leverte slaktegris til slakteri. Av disse leverte sju produsenter over 350 dyr – de fire andre hadde mindre omfang. Det var én smågrisprodusent i Stjørdal i 2021.
Årlig slippes ca. 1.800 storfe og ca. 3.500 sau og lam på utmarksbeite. Det er seks beitalag i kommunen.
(Kilde: Landbruksdirektoratet)
Interessen for nydyrking har vært økende i kommunen de siste årene. Mellom 47 og 166 daa har årlig blitt godkjent for nydyrking den siste tiårsperioden.
NIBIO har registrert over 45.000 daa i kategorien «Dyrkbar» i Stjørdal. Nydyrking kan ofte komme i konflikt med hensyn til verneinteresser, kvikkleire, myr osv. Dessuten ligger slik areal sjeldent i de beste klimasonene. Hvor mye areal som det reelt er aktuelt å nydyrke, er derfor usikkert.
Omdisponering av dyrkajord til andre formål enn jordbruk varierer mye fra år til år, avhengig av hvilke planer og søknader som godkjennes i kommunen. De siste ti årene er det årlig gitt godkjenning til omdisponering for mellom 5 og 208 daa dyrkajord. I 2021 var Stjørdal den kommunen i Norge som omdisponerte mest jordbruksareal. Det er særlig omdisponering til samferdselsformål som fører til stor nedbygging av dyrkajord. Utbedring av E14 vil trolig føre til betydelig nedbygging av dyrkajord. Jordflytting vil kunne være et kompenserende tiltak, men det medfører store kostnader og klimagassutslipp, samtidig som det kan være vanskelig å oppnå god produksjonsevne på nye areal.
Tilveksten i kommunen er på 125.000 m3, og avvirkningen har de siste fem årene i gjennomsnitt ligget på 49.000 m3 tømmer. Det er de midlere bonitetene som dominerer (G11-G14). Vernskoggrensa ligger rundt 400 moh. Skogeiere i kommunen er flinke til foryngelse etter hogst, men ungskogpleieaktiviteten er betenkelig lav.
Etablering av tilleggsnæringer knytta til gårdsbruk i kommunen har vært stor de siste årene. Produsentsamarbeidet AUK Smaker fra Stjørdalsføret har mye av æren for det. Den siste tida har det også blitt etablert småskala grønnsakproduksjon på flere bruk i kommunen, der produktene selges fra egen gård, gårdsutsalg eller via Rekoringen.
Stjørdal er en relativt stor hjorteviltkommune. Elgbestanden er på vei ned og hjortebestanden på vei opp. I 2021 ble det felt 346 elger, 90 hjorter og 360 rådyr.
Stjørdalselva er en av landets beste lakseelver. Fisket i hovedelva og i sideelvene Forra og Sona representerer store verdier for rettighetshaverne, og gir økonomiske ringvirkninger ellers i kommunen.
Sist endret 20.09.2022 12.25