Se kommuneplanens arealdel

Reguleringsplanen fastsetter hvordan området kan brukes og hva som kan bygges der. Planen består av et kart med reguleringsbestemmelser. Reguleringsbestemmelsene gir konkrete føringer for hva som kan gjøres på en eiendom. De gir informasjon om hvilket formål eiendommen har, for eksempel bolig, friområde eller vei, og hvor høyt og stort du kan bygge. Hvis du planlegger å bygge på en eiendom, må du undersøke hvilken reguleringsplan som gjelder for den eiendommen. 

Det finnes to typer reguleringsplaner: områderegulering og detaljregulering.

Områderegulering lages av kommunen og styrer utviklingen i et større område, for eksempel Stjørdal sentrum eller Sutterø næringsområde. Detaljreguleringer kan lages av kommunen eller private utbyggere og initiativtakere, men man må da forholde seg til overordnede planer laget av kommunen. Detaljreguleringer tar for seg mindre områder eller enkelte tomter og gir ofte mer spesifikke føringer for hva som kan bygges.

Hvis noen ønsker å bygge eller verne noe som bryter med det kommunen har bestemt før, må kommunen vedta en ny reguleringsplan først. Det er kommunen selv som foreslår og gjennomfører arbeidet med overordnede planer.

Planer for mindre områder heter detaljreguleringer. Både kommunen, privatpersoner, utbyggere, organisasjoner og andre myndigheter kan komme med forslag til en detaljreguleringer, men det er fagkyndige som byplanleggere og arkitekter som utarbeider planforslaget.

Alle planforslag skal vise konsekvensene av forslaget, inneholde en vurdering av om forslaget følger opp overordnede planer, og få fram hvilke interesser som står mot hverandre og hvilke som er prioritert. For eksempel kan en interessekonflikt være om vi skal ta mer hensyn til historiske bygninger enn ønsket om flere boliger i byen.

Planavdelingen gir råd til de fagkyndige om hva planforslaget må inneholde, og noen ganger lager vi egne alternative forslag.

Det er Stjørdal kommune som vedtar reguleringsplanene.

Se mer her

En viktig del av arbeidet med reguleringsplanen er å få innspill fra innbyggerne. Du kan komme med innspill i to runder i planarbeidet: Når planarbeidet starter (ved varsel om planoppstart) og når forslaget er utarbeidet (ved offentlig ettersyn). I begge rundene får naboer, grunneiere og relevante offentlige organer varsel om planarbeidet. Planarbeidet kunngjøres også i lokalaviser. En reguleringsplan fra oppstart til vedtak av planen tar vanligvis minimum et år, og lengre tid dersom det er konflikter eller krevende utfordringer.

Figuren viser en oversikt over planprosessen og når du kan gi innspill, fra oppstart av plan til venstre i figuren til vedtak av plan lengst til høyre.

Varsel om planoppstart
Når noen skal lage en reguleringsplan, må de varsle om oppstart av planarbeidet til naboer og andre som blir berørt av planen. Du skal sende uttalelsen din direkte til den fagkyndige i denne runden. Fristen for å komme med uttalelser er vanligvis tre uker.

Offentlig ettersyn
Når vi har mottatt planforslaget, skal alle få mulighet til å komme med innspill til det. Nå inneholder planforslaget detaljerte beskrivelser, kart og bestemmelser og andre utredninger, og en tekst om hvordan vi vurderer planforslaget. Fristen for å komme med uttalelser i denne runden er minst seks uker etter utlegging til offentlig ettersyn. Du sender innspillet ditt til oss.

Både kommunen og den som har laget planforslaget, vurderer hvordan uttalelsene skal påvirke planforslaget. Planforslaget oppdateres, og kommunedirektøren fremmer sak til politisk behandling i planutvalget og endelig vedtak i kommunestyret. 

Les mer om medvirkning her.