Det finnes i dag fire hovedalternativer til rent fossilt brennstoff for fly.
- elektriske fly
- hydrogen
- hybrider
- bærekraftig flydrivstoff (SAF)
Elektrifisering av flytrafikken vil føre både til mindre utslipp og mindre støy. Regjeringen la frem en ny luftfartsstrategi i januar 2023 hvor de ønsker å legge til rette for slike flygninger allerede i løpet av 2024, og de første rutene kan se dagens lys i 2027-2028.
Batterielektriske fly er i dag først og fremst aktuelt for korte ruter med begrenset trafikkgrunnlag.
Den viktigste grunnen til dette er at dagens batterier ikke er energitette nok, og er store og plasskrevende. På lengre strekninger vil det derfor være behov for bærekraftig drivstoff som kan erstatte fossilt drivstoff.
Hydrogen har derimot mye høyere energitetthet enn batterier. Flytende hydrogen kan dessuten etterfylles raskt og enkelt i motsetning til batterier som må lades, noe som er tidkrevende og gir lang tid på bakken.
Utfordringen med hydrogen er at den ikke er en energikilde, men kun en energibærer. Det betyr at hydrogenet må produseres, og for at det hele skal bli bærekraftig, må det produseres uten utslipp av klimagasser – et stort tema i seg selv. Den er dessuten plasskrevende å lagre.
Visste du at allerede i 2015 fløy Airbus med et elektrisk fly over den engelske kanal, en strekning på over 70 km?
Et hybrid-elektrisk fly drives via en kombinasjon av elektrisitet fra batterier eller en annen elektrisk energilagringskilde og en forbrenningsmotor. Hybridløsninger kan blant annet løse utfordringen med at fly må ha en reservekapasitet dersom omstendigheter gjør at flyet må lande på en annen flyplass.
Biodrivstoff har vært i bruk i norsk luftfart siden 2009. Noen av utfordringene her er tilgangen samt prisgapet mellom fossilt og bærekraftig flydrivstoff. I august 2021 var prisgapet på 15 kroner per liter for interkontinentale flygninger.